Ho affittato una camera da letto all’interno della casa di una famiglia. I genitori erano diversi, quindi vivevano lì a settimane alterne. Io e i bambini vivevamo lì saldamente. Il padre, possiamo chiamarlo, era molto rispettabile, un ragazzo serio e tranquillo. La madre a cui possiamo rivolgerci all’inizio era davvero brava, ma era in congedo per malattia ed era sempre a casa durante il giorno. Aveva anche un ragazzo che viveva lì nelle settimane in cui viveva lì. Penso che potrebbe anche essere malato, proprio perché era così a suo agio con noi. E in realtà viveva in una città a circa 3 ore da Oslo.

    Le settimane con d erano molto fredde, le settimane con p non erano così fredde. Soprattutto perché sono uno studente, e nei giorni in cui eravamo liberi, ero a casa e ho notato che questo la infastidiva. Inizialmente, penso che pensasse che fosse un po’ imbarazzante vederla così.

    Il primo giorno ero libero, poi ero in soggiorno e mi rilassavo, poi lei è venuta da me nel pomeriggio e ha detto che non potevo stare in soggiorno durante il giorno, perché era il suo momento di rilassarsi.

    Aveva bisogno di spazio per parlare al telefono con gli amici, senza avere paura di quello che sentivo. Non avrebbe dovuto fare la fila per usare il suo salotto e aveva paura che ti raccontassi le cose che avevo sentito quando ero giù

    Le ho quindi inviato un lungo messaggio e le ho spiegato che volevo rescindere il contratto di locazione. Lo allego qui sotto.

    Abbiamo avuto una lunga chiacchierata e abbiamo concordato che da quel momento in poi avrei potuto utilizzare tutte le aree della casa.

    Ma ho iniziato a stare di più nella mia stanza nei giorni in cui avevo libertà, l’altro giorno avevo l’aspirapolvere gratis ero nella stanza verso le 12, quando lei ha bussato alla mia porta e mi ha chiesto se potevo stare più tranquilla perché cercava di dormire. Dormiva molto in soggiorno durante il giorno

    Risolto il problema con l’avanzamento finora venerdì.

    Poi ho ricevuto la visita di un’amica dopo la scuola e le ho chiesto se io e la mia ragazza potevamo avere il soggiorno per un’ora e mezza. Lei e il suo tipo erano stati a casa tutto il giorno, quindi ho pensato che fosse una buona domanda.

    Lei ha detto di no, io ho detto che andava bene. Ma poi lei e il suo tipo escono. Quindi escono di casa. Allora le mando un messaggio per dirle che ci sediamo un po’ in salotto, ma che ci muoviamo quando tornano. Lei non risponde al messaggio e quando torna mi prende in giro.

    Penso che fosse inaccettabile che si parlasse in quel modo, quindi glielo dico. E io e la mia ragazza andiamo a casa da lei. Mentre vado da lei, annullo il contratto di locazione e lei conferma. Ora penso che non abbia senso provarci di più con lei e che dovrei davvero trasferirmi.

    La domenica mattina mi siedo e ascolto P3 al tavolo della colazione, lei mi chiede di spegnerla. Mi rifiuto, perché voglio marchiarmi un po’. Dice un sacco di cose e mi chiede di andarmene. Dico che va bene ma poi mi riavranno gli affitti per ottobre. Tutto questo avviene in 10 minuti.

    Allora salgo in camera e provo a chiamare D, non risponde e il cellulare è spento. Quindi chiamo il fratello di D,

    Dice che a causa del temporale la rete mobile laggiù non c’è, ma che P non può buttarmi fuori di giorno e che è illegale.

    Mentre sono al telefono con il fratello, si avvicina il tipo e mi chiede se posso confermare via SMS che parto oggi alle 12. Rispondo che non succede e che devo prima trovare un nuovo posto dove stare.

    Lunedì, quando mi rendo conto che non sta andando, mi aiuterò a spostare tutte le mie cose in un magazzino.

    Mi trasferisco in una guest house vicino alla scuola e vivo lì fino ad oggi.

    Ho dovuto sgridare le ultime ore di scuola per salire al NAV. Perché non ho un posto dove vivere. Dopo aver stampato un estratto conto su tutti i miei conti, vediamo che ho un totale di 3000 kr. Queste devo usarle prima che Nav possa aiutarmi, quindi mi chiedono di prenotare lo stesso hotel per altre 2 notti, e mi aiuteranno da venerdì.

    Ho sempre pensato di avere buoni amici, e forse è così. Ma nessuno di loro si è offerto di accogliermi. Ho raccontato la situazione a 3 dei miei amici più cari.

    Ho appena chiesto a una di loro se posso passare la notte con lei. Oppure quello che ho scritto è stato “Se ti chiedo se posso dormire sul tuo divano fino a venerdì, allora cosa rispondi”

    E lei ha risposto

    Se c’è una crisi e non hai nessun altro puoi dormire con me dal giovedì al venerdì❤️

    E poi rimango un po’ deluso. Se la situazione fosse stata al contrario, avrebbe potuto dormire con me per tutto il tempo necessario.

    E ora ho un po’ paura di chiedere ad altri miei amici di dormire con loro. Poiché ho paura che dicano di no, devo anche smettere di essere loro amico. Perché non posso più rispettarli.

    Ho un po’ paura di scoprire che non ho tanti amici come ho sempre pensato, o che ho molti amici su cui non posso davvero contare quando la vita vacilla.

    Quindi ora sono seduto in un bar e mi chiedo cosa sia meglio fare. Posso fare il check-in in un hotel, svuotare il conto e scommettere che NAV mi ha preso. Oppure posso chiedere ai miei amici, ma poi rischio di scoprire che non ho buoni amici come pensavo all’inizio

    https://www.reddit.com/gallery/1o1evm2

    di hihaho_00

    Share.

    10 commenti

    1. Det ser ut til at du fikk pengene dine og alt er oppgjort med utleieren, og at du er på boligjakt?

      Sjekk om venner kan hjelpe deg med overnatting mens du er på jakt. Er det ikke det venner er for? Ikke vær redd for å spørre om hjelp.

    2. hihaho_00 on

      Siden noen folk sliter med å forstå innholdet, så er har jeg laget en oppsummering:

      Jeg (26) leide et soverom hos en familie. Foreldrene var separert og bodde der annenhver uke. Ukene med faren var rolige, men moren var vanskeligere å bo med. Hun var sykemeldt og virket irritert over at jeg var hjemme på dagtid (jeg er student).

      Etter at jeg én gang spurte om å bruke stua, ble det dårlig stemning. Jeg sa derfor opp leiekontrakten med en måneds oppsigelsestid, og hun bekreftet det skriftlig. To dager senere kastet hun meg ut etter en krangel om radio. Jeg sa jeg ikke hadde noe sted å dra, men hun presset likevel på. Faren hjalp meg med å flytte tingene til et lager, og jeg fikk til slutt husleien for oktober tilbake.

      Nå bor jeg midlertidig på pensjonat og venter på NAV-hjelp. Det som svir mest er egentlig ikke utkastelsen, men hvor lite støtte jeg har fått. Ingen av vennene mine har tilbudt seg at jeg kan sove hos dem. Jeg spurte én venn og hun sa “bare hvis det er helt krise”.

      Jeg føler meg skikkelig skuffet og litt redd for å finne ut at jeg ikke har så mange ekte venner som jeg trodde. Burde jeg spørre flere, eller bare droppe det og vente på NAV

    3. Fyren-1131 on

      Ser ut til at du var til dels uheldig med en av utleierne. Ang. venner så kan jeg bare si at det er ingen andre enn deg selv som kan passe på deg selv her i denne verdenen, så ikke ta det for tungt. Alle er flaky inntil det motsatte er bevist.

      Likevel – gi dem en sjanse. Bedre å vite hvor du har de nå med en gang, enn å slite deg gjennom denne situasjonen potensielt unødvendig.

    4. FauxCarrot on

      Hva i all verden er det du har rota deg borti? Hva slags jalla leieforhold er det her?

      Falt deg deg inn – på noe som helst tidspunkt ila. det her – å lese leiekontrakten du har med disse menneskene? Hvorfor gikk du med på å flytte på dagen under noen omstendighet? Jeg begriper ikke hva du har tenkt, og problemene dine virker særdeles selvforskyldte slik jeg forstår deg. Du har sagt opp en leiekontrakt og forlatt boligen i affekt uten en plan! Det er galskap!

      >Jeg nekter, fordi jeg har lyst til å markere meg litt

      Hæææ???? WTF? Du har et dårlig forhold til en av huseierene, og du velger å gjøre dette???

      >Og nå er jeg litt redd for å spørre flere av vennene mine om å sove over hos dem. Fordi jeg er redd for at de sier nei, også må jeg slutte å være venn med dem. Fordi jeg da ikke lenger kan respektere dem.

      Seriøst? Mister du respekten for vennene dine dersom de ikke vil påta seg ansvar for å huse deg når du har fått deg selv kastet ut av et boforhold du aldri burde ha inngått i utgangspunktet?

      Dette er jo ikke livet ditt som rakner, det er du som har driti deg ut og prioritert å komme deg ut av situasjonen raskt fremfor langsiktig egeninteresse.

      Du får bare spørre flere venner, men du bør nok finne en passe ydmyk måte å spørre på, med tanke på hvordan du kom til å bli såpass hjelpetrengende. Det kan nemlig virke for vennene dine som om du gjorde dette i tro om at du lett bare kunne flytte inn til en av dem, uten å konsultere de først, og det er jo ganske frekt. Du får legge deg flat og bære konsekvensene av dine beslutninger på egne skuldre.

    5. coffee-weed-win on

      Han er vell mest frustrert/skuffa over å oppdage at han ikke hadde særlig mange gode venner, for ingen ville ta han inn. Så måtte han få ut den frustrasjonen på en eller annen måte.
      Veldig random post, men men

    6. Firm_Speed_44 on

      Sender deg en klem. Håper virkelig det det ordner seg for deg. Jeg har en veldig god sofa, men jeg bor sikkert i feil del av landet. Sørlandet.

    Leave A Reply